Først og fremst vil jeg starte med å si: gratulerer så mye til meg selv! Atten år. Wow. Så vil jeg dedikere denne setningen til alle som husket å gratulere meg med dagen. Tnx!
Dagen i dag startet godt. Maren ble den første til å gratulere meg med dagen på slaget midnatt, etterfulgt av døgning og utallige timer med Super Mario Galaxy. Vi begynner å bli relativt gode nå som vi har rundet over 55 stjerner, dog det er enda herlige halvparten igjen.
Etter å ha konsumert litt max og åpnet noen pengeholdige konvolutter, dro jeg avgårde – frisk og opplagt! – til den verste hendelsen som finner sted på Bodø Videregående, hele to ganger i året. Jeg snakker selvfølgelig om tysktentamen. Der ble jeg sittende i så mye som tre klokketimer, før jeg fant ut at jeg ikke gadd å kaste bort mer tid på tull. Langsvarsoppgaven ble antakeligvis ikke så bra som den kunne ha blitt grunnet dette, men hva forventer dritfyren når han gir oss fem oppgaver. Greit, det høres kanskje lite ut, men tro meg – én oppgave er for mye når alt foregår på tysk.
Etter tentamen kjøpte jeg min første boks snus… noensinne. Jeg må innrømme at det føltes godt når han spurte meg om leg, slik at jeg kunne flashe opp et utslitt bankkort med et fem år gammelt bilde av meg selv å få en slik haha-jeg-er-nok-gammel-nok-feeling. Status.
Når jeg kom hjem var jeg trøtt som en strømpe og tok derfor en aldri så liten power nap. Jeg ble vekt rundt kl. 18.00 av mamma som nesten hadde ødelagt marsipankaken. Fortvil ikke, den overlevde. Så kom det familie og slikt på besøk, og Fredrik spilte bursdagssangen på piano. Mamma hadde også gjort et kupp og kjøpt et sånn lys som spiller bursdagssangen i en ufyselig tone som skjærer i ørene. Selvfølgelig nektet det å holde kjeft etter at jeg hadde blåst det ut, og Maren ble nødt til å trå til med ødeleggelsestaktikken. Lyset endte opp som hakkemat midt på duken.
Alt i alt har dette vært en fin dag, og i motsetning til i fjor avsluttes den ikke med kjekkashake og blåmerker. Atten år og myndig!
Atter en gang: HurrA for Lena. Jeg forventer en kompisfeiring, kompis! Haha
Fin button.
Og helt til slutt, syke så bra det gikk med tysken i går. Det var en bør løftet fra mine skuldre.
Danke! HAHAH. Ja, jeg vurderer en aldri så liten kompisfeiring.
Ja, ikke sant? Nydelig button. Gigantisk button.
Gratulerer! Hva skrev du om? Fikk du ha noen hjelpemidler, eller var Klæboe like sta som alltid? :p
Fikk faktisk lov til å ha med et halvt A4-ark hvor jeg skrev ned litt regler og småord. Heldigvis for meg var det akkurat de tingene jeg skrev ned som jeg fikk bruk for. Modale hjelpeverb, spørreord og liknende.
Fikk to tekster vi skulle lese og gjøre oppgaver til, en tekst hvor jeg skulle skrive et fiktivt brev til ne fiktiv tysk venn av meg, tipper det ble en lame tekst. Jeg nevnte deg og Maren under venne-seksjonen, dere var to piker på 18 og 20 år som jeg pleide å spille spill sammen med. Jeg skrev at jeg syntes det var hyggelig. Jeg hørtes sikkert ut som en gammel bestemor, men klæboe er jo på den alderen, så tipper den teksten falt i smak!
Tørt!
“To piker på 78 og 80 år jeg pleier å spille bingo med. Det er svært hyggelig, særlig om vi tar oss en sherry til kaffen”
Ida: Klæboe er så streng. Vi fikk ha alt, bortsett fra kommunikasjonsmidler. Haha, ja da falt den nok i smak! Jeg skrev om troll og norske skoger -_-
Maren: Ka farsken.
Jeg vet. Jeg nevnte for henne at de som hadde samme tysk som oss fikk ha alt av hjelpemidler. Da sa hun “ja, men det var de, det er nye regler nå” teita.
To unge livsglade piker på 78 og 80 år som liker torer i skog og mark. De sier heller ikke nei takk til en svingom i festlige lag.
torer, ja <3
turer*
Jeg tror Klæboe lager sine egne regler.
Jeg har på følelsen at dette er noe internt.