To forsinkede godbiter coming right up;
1: “Nabo fabrikken til Auschwitz ble bombet. 2 bomber traff Auschwitz leiren. Tror hoved grunnen til at de alierte ikke bombet leiren var at…”
2:
Happy Fucking Birthday
Først og fremst vil jeg starte med å si: gratulerer så mye til meg selv! Atten år. Wow. Så vil jeg dedikere denne setningen til alle som husket å gratulere meg med dagen. Tnx!
Dagen i dag startet godt. Maren ble den første til å gratulere meg med dagen på slaget midnatt, etterfulgt av døgning og utallige timer med Super Mario Galaxy. Vi begynner å bli relativt gode nå som vi har rundet over 55 stjerner, dog det er enda herlige halvparten igjen.
Etter å ha konsumert litt max og åpnet noen pengeholdige konvolutter, dro jeg avgårde - frisk og opplagt! - til den verste hendelsen som finner sted på Bodø Videregående, hele to ganger i året. Jeg snakker selvfølgelig om tysktentamen. Der ble jeg sittende i så mye som tre klokketimer, før jeg fant ut at jeg ikke gadd å kaste bort mer tid på tull. Langsvarsoppgaven ble antakeligvis ikke så bra som den kunne ha blitt grunnet dette, men hva forventer dritfyren når han gir oss fem oppgaver. Greit, det høres kanskje lite ut, men tro meg - én oppgave er for mye når alt foregår på tysk.
Etter tentamen kjøpte jeg min første boks snus… noensinne. Jeg må innrømme at det føltes godt når han spurte meg om leg, slik at jeg kunne flashe opp et utslitt bankkort med et fem år gammelt bilde av meg selv å få en slik haha-jeg-er-nok-gammel-nok-feeling. Status.
Når jeg kom hjem var jeg trøtt som en strømpe og tok derfor en aldri så liten power nap. Jeg ble vekt rundt kl. 18.00 av mamma som nesten hadde ødelagt marsipankaken. Fortvil ikke, den overlevde. Så kom det familie og slikt på besøk, og Fredrik spilte bursdagssangen på piano. Mamma hadde også gjort et kupp og kjøpt et sånn lys som spiller bursdagssangen i en ufyselig tone som skjærer i ørene. Selvfølgelig nektet det å holde kjeft etter at jeg hadde blåst det ut, og Maren ble nødt til å trå til med ødeleggelsestaktikken. Lyset endte opp som hakkemat midt på duken.
Alt i alt har dette vært en fin dag, og i motsetning til i fjor avsluttes den ikke med kjekkashake og blåmerker. Atten år og myndig!
Jan(n) and the Eli(n)s råtne puslespilltrio
1. mai ble tilbragt i husets ringe kjeller i selskap av Maren og Ida. Vi gamet Mario Kart på Nintendo Wii, Super Mario Galaxy og la puslespill i herlige fire timer. Kvart over fire i natt la vi puslingen på hylla.
Maren: “Har du Drillo?”
Lena: “Ja, æ har Kokken Tor!”
…
Lena: “Åja, va d ikke deLillos du sa?”
Jeg og Ida hadde ikke akkurat store pusleferdigheter, i motsetning til Maren som er kongen av puslespill. Vi hadde ansvaret for kanten rundt, men klarte rett og slett ikke å få det til å stemme så den ble aldri fullført. Maren fikk derimot lagt store deler av innmaten.
For å forklare tittelen: Maren ser på seg selv som svært råtten av natur, og det første navnet som Ida kom til å tenke på var dermed Jan Teigen. Mitt hår lignet Eli Hagens, og Idas hår lignet Eli Ryggs. Siden “Eli” ble i flertall, klarte Maren å legge på en ekstra N i tillegg til S’en, derfor Elins. Da fortjente hun altså å bli til Jann.
For de av dere som ikke har hørt Portishead før, men liker sånn type Massive Attack-Lamb-Trip-hop-chill-musikk med kvinnelig vokal, anbefaler jeg på det sterkeste at dere laster ned det nye albumet deres, “Third”. Jeg synes i alle fall at det var overraskende bra.
Her er forresten det jeg lo meg ihjel av;
Deutschland, Deutschland über alles
Jeg vil gjøre noe nytt. Jeg vil skrive noe nytt. Jeg vil skrive om noe som bidrar til samfunnet. Og derfor starter jeg fra nå av (selvfølgelig i en treig tysktime) med noe veldig viktig (og underholdende);
ORD DELINGS FEIL OF THE WEEK!
Dette vil bli presentert til dere hver mandag i - ja, du gjettet riktig - i hver tysktime. Enjoy!
It’s become our ritual
Jeg har funnet ut noe; jeg dør av latter hver gang jeg ser en slik LOLKÆTT, uansett om jeg skjønner det som står der eller ei. Hele konseptet er bare fryktelig morsomt. Selvfølgelig må jeg ta med et eksempel;
JEG DØR!
Sånn ellers har jeg endelig fått mitt kjære hår på plass. Dette er desverre det eneste bildet jeg har foreløpig, men det får duge til tross for elendig kvalitet;
Jeg var på Inndyr i begravelse i går, og siden jeg og Maren ikke gadd å dra på haugen og drikke kaffe etterpå, dro vi opp til Marens place og så Pianisten. Etter filmen begynte vi helt plutselig å ta bilder av Marens påtegnete tær med en tequilahatt på hodet. Satan så morsomt det var;
Bortsett fra overnevnte er det i grunn lite som skjer. ASHES dIVIDE kom ut med debutalbumet “Keep telling myself it’s alright” for ikke så lenge siden, og jeg anbefaler dere å sjekke det ut hvis dere liker APC, Puscifer og lignende musikk. Spesielt liker jeg “The Stone”, “Ritual” og “Sword”.
Leste også “Muleum” og “Veronika Vil Dø” denne uken. Førstnevnte var kjedelig og rimelig oppskrytt, men sistnevnte var i grunn helt fantastisk og er garantert en bok jeg kommer til å lese på nytt om en stund (jeg leser bøkene jeg liker godt flere ganger for å få det inn med teskje).
Gøy på landet
Så, denne helgen ble tilbragt i Gildeskåls perle, nemlig på Inndyr. På fredag ankom jeg og Grethe i syv-tiden, og satte straks i gang med å finne på noe å gjøre. Utvalget var desverre ikke stort, og siden alle kanalene til far på mystisk vis var forsvunnet bortsett fra NRK, TV2 og TVNorge, bestemte vi oss for å se film. Siden vi ikke hadde noen filmer, måtte jeg laste ned. Og mens Memento sto på nedlastning, fikk jeg lov til å prøve bilen til Grethe. Jeg kjørte til Sund og tilbake og ut på Øya og tilbake innom brygga. Den var riktig så løylig å kjøre, siden den var mye mindre og lettere enn vår stasjonsvogn. Da vi kom tilbake fra kjøreturen, hadde ingen egentlig lyst til å se film, så vi ble sittende å se på LA Ink i noen timer.
På lørdag ble jeg vekket på den herligste måte - nemlig av ANNE MARIE KVIEN som spilte trekkspill på fars CD-spiller. Far er gammel, og hører ikke spesielt godt. Volumet kan du tenke deg til selv.
Her har du go’dama sjøl;
Etter den redselsfulle morgenen, bar det til den lokale Coop’en for å handle til mor. Maren var selvfølgelig på jobb, og vi fikk en varm velkomst idet vi kom inn døren og en aldri så liten smak på hennes favoritt - HAVREBALLAN. Etter en tur rundt i butikken merket jeg dens dårlige utvalg, og vi måtte fortsette handelen på Joker. Da vi kom hjem skulle far ta sin daglige lur, og vi bestemte oss derfor for å traske en tur i lysløypa og for å ta noen bilder. Været var lés, og lysløypa var selvfølgelig dekt med is. Great success!
Vi feiret også Grethes bursdag litt senere på kvelden, siden hun fylte 35 år 16. april. Torbjørn, Marit, mamma og Fredrik ankom rundt halv ti, og når alle var samlet rundt bordet var det mye bra som ble sagt. Når mine familemedlemmer først setter i gang med diskusjonene (da spesielt med tanke på mor og far), er det underholdning for alle penga. Hipp hurra, grattis, lys på kaka osv - here she is;
Inndyr-quotes:
Mamma: Kan du send Toska-kaka?
Lena: Ka faen e Torska-kaka? Torsk? Torska?
Marit: Toska-kaka.
Mor: Heite da ikkje Torska-kaka?
Mamma: Nei, da heite Toska-kaka.
Mor: E har no alltid sagt Torska-kaka.
Far: Pfft. Da heite Toska-kaka førr di som e toskot nok t å kjøp ei sånn kaka.
Far: Så rengt di fra en sånn markedsundersøkelse å sku still mæ nån spørsmål. Men e vil ikke snakk me di me mindre di vil snakk om politikk. Førr hvis di vil snakk om politikk, har e bærre ÈNN teng å si;
E STEM FRP!
..å e håpa du gjør d samme. Gur, kor lei e e av di dærre sosialist-avisan og LO.
Lena: Fem dollar på at neste bil er mamma sin!
Grethe: Nåja.
Lena: Ka, vædda du ikke imot?
Grethe: Nææ, d ville jo vært som å stjel penga fra en baby.
Lena: …
Lena: Mein du ikke som å stjæl sukkertøy fra småbarn?
Grethe: …
Grethe: Babya kan jo ha pænga.. man veit aldri..
Den største walkie-talkien ever!;
Så det har altså vært en helg fylt av familie, krangling, diskusjoner, bilkjøring, laising, natur og LÉS.
I morgen er det to uker til Lena Lus har bursdag, og nå på onsdag får jeg endelig mine etterlengtede extentions. 50cm i farge nr. 2. Dette blir bra folkens. Som avslutning vil jeg derfor ha et bilde av meg selv (med verdens beste antrekk, som desverre ikke vises på bildet: fars Amcar-jakke, fars sjåfør(nazi)hatt og pappas pilotbriller - jeg var kledd for tur!):
Psykiske Forestillinger
…også kalt drømmer. Hvorfor drømmer vi egentlig?
Noen mener at drømmer kan vasle om sykdom i kroppen, og andre mener at drømmer forsterker eksisterende minner. Jeg synes uansett grunn at det er fascinerende. Vi kan oppleve ting når vi er ubevisste like realistiske som når vi er våkne, med bare den ene forskjellen; at musklene ikke er i funksjon.
Jeg kom til å tenke over dette når jeg våknet i ettermiddag, rundt halv tre. Siden jeg har sovet ca. 5 timer på to netter, var jeg helt svimmel da jeg kom hjem fra skolen i dag. Jeg bestemte meg derfor for å ta en aldri så liten høneblund. Jeg drømmer sjeldent om natten, men hver gang jeg sover på ettermiddagen, i en veldig kort periode, drømmer jeg alltid. Dette er tydeligvis fordi; “Undersøkelser viser at drømmer inntreffer oftest under perioder med lett søvn. Det er fordi i disse periodene er pulsen og hjerneaktiviteten raskere og økt.” Ok, greit nok det. Men det jeg synes er så rart, er at hver gang jeg drømmer på denne tiden av døgnet under disse omstendighetene, har jeg akkurat samme drøm. Den utspiller seg på samme sted, den er like realistisk, akkurat det samme hender og jeg våkner av at den samme ulykken, hver eneste gang. Dette har hendt kanskje de 7-8 siste gangene jeg har tatt en høneblund. Jeg har også hatt denne drømmen før, for lenge siden.
Det som skjer, er at jeg først drømmer om at jeg er i en samtale med noen. Denne/disse personen(e) er helt tilfeldige. Så er jeg plutselig ombord på et fly, og samtalen fortsetter, bare via telefon. Flyet letter, og med én gang vi har kommet bare en meter over bakken, befinner flyet seg på en øy midt i havet, fortsatt et stykke over bakken. Det blir også voldsom turbulens, og det er som om et sort hull fremst i flyet drar passasjerene mot seg, idet vi holder på å nødlande på øya. Det blir vanskelig å puste på grunn av trykket og det sorte hullets magnetiske kraft, det kjennes ut som om jeg kveles og jeg våkner med et rykk og tror alt har hendt på ordentlig. Og dette drømmer jeg igjen og igjen og igjen. Det jeg virkelig vil vite, er hvorfor jeg drømmer det samme hele tiden, og om det betyr noe. Men det kan jeg vel egentlig aldri få svar på.
Flytteselskapet ny-blogg-i-sikte/AS
For omtrent en ukes tid siden (eller kanskje to, jeg husker overhodet ikke), tok jeg meg en tur innom hjemmesiden min for å oppdatere bloggen;
“The account you requested doesn’t exist or is currently inactive.”Ser man det. Prøvetiden var utgått, og siden jeg ikke orket å registrere meg der nok en gang, bestemte jeg meg for å lage en blogg på en annen side - wordpress it is, og i dag er dagen. Så, med den varmeste velkomst vil jeg herved gratulere meg selv med ny blogg.
Sånn ellers er det bare knappe tre uker til jeg blir atten år gammel, og jeg gleder meg som en hest. Eneste nedturen med denne hendelsen, er at jeg må ha tysktentamen på denne dagen. Til tross for at jeg ikke er noen optimist, kan jeg alltids se på det slik: jeg er ferdig på skolen rundt halv elleve, istedenfor halv fire som jeg vanligvis er på tirsdager.
Jeg har beklageligvis hatt influensa siden fredag. Dermed føler jeg at jeg ikke fikk fullt utbytte av mammas såkalte “ferietur” til svenskegrensa som varte fra torsdag til søndag, uten mobildekning (!), og dermed har jeg ikke vært på skolen i dag. De dagene jeg ikke er på skolen, er som regel svært lite produktive og i dag har virkelig ikke vært et unntak - hvis du ser bort i fra det faktum at jeg for første gang i hele mitt ikke-så-veldig-lange-liv rundet Crash Bandicoot 1 på PSX. Det var et vakkert øyeblikk da rulleteksten rullet over skjermen skal jeg si deg. Og jeg har på toppen av kransekaken klart det helt alene, uten hjelp fra verken Fredrik eller jukseforum på nettet (som vanligvis er min redning hvis jeg står fast).
Jeg har også endelig fått lastet ned LA Ink og Miami Ink, som jeg synes så mange har snakket om. Eller, det er kanskje Kat Von D det har vært mest snakk om, noe jeg ikke ser på som spesielt rart, damen er jo relativt fin. De har også sinnsyke skillz når det kommer til tatoveringer.
Nå skal jeg starte puggingen - stor Sosiologi-fremføring i morgen om Islam og lovsystemer. Takk førr mæ.
